Å tilbringe flere timer i tarebeltet, er en "frisk"opplevelse. Det kravler og kryper med insekter både med og uten vinger, samtidig som den karakteristiske lukta av råtten tare river i nesen.
Etter noen sesonger i "taren", har jeg funnet noen metoder som gjør det levelig. Jeg er nøye med å dekke meg til med kamo duk eller telt og en god tidevann app på telefonen er greit å ha. Plutselig kan det bli fuktig i kamoen... Jeg liker best å være på samme nivå som vaderne, da er steikepanne poden heilt topp, har fungert veldig bra.
Vadere kan komme tett på, denne sandloen var flere ganger innenfor nærgrensen på 400mm:
Det har vært bra med vadere, myrsnipe, sandlo, steinvender, sandløper, polarsnipe, tundrasnipe, rødstilk, strandsnipe, enkeltbekkasin, storspove, temmincksnipe, dvergsnipe og lappspove for å nevne noen.
De gangene det har vært flott kvelds lys, har jeg prøvd å fått meg en tur ned i Tarevikjå. Her en kveld hadde jeg rigget meg til ute på en liten sandbanke, plutselig forsvant kveldslyset og det startet å regne. Det bare økte på, og jeg bestemte meg for å bli liggende, selv om det var god lekasje inn i kamoduken og gore-tex klæne. Da regnet gikk fra regn til styrt regn, stoppet vaderen å leite etter mat og ble stående med lukkede øyne:
Klikk på bildene for bedre visning.
Myrsnipe med øynene lukket
Nikon FX, 400mm,1/1000 sec at f/4,0, ISO 1250 + steikepanne pod
Selv om det regner leiter myrsnipa etter mat
Nikon FX, 400mm,1/800 sec at f/4,0, ISO 1250 + steikepanne pod
Tundrasnipe på matsøk i taren
Nikon FX, 400mm,1/800 sec at f/4,0, ISO 1250 + steikepanne pod
Tundrasnipe og myrsnipe
Nikon FX, 400mm,1/1250 sec at f/4,0, ISO 1250 + steikepanne pod
På mandag går turen til Finland, målet er bjørn og ulv på minnebrikka og forhåpentligvis mange andre spennede opplevelser!
Hilsen Magnus
