Vår minste fugl, fuglekongen

Uansett om det er høst, vinter, vår eller sommer, er fuglekongen stort sett her. Hører en etter når man er på tur i skogen, kan en høre fuglekongens svake piping fra trekronene. Det ikke så ofte en får sett disse små fuglene som er litt over 5 gram og knappe 9 cm lang, og får en sett de er det ofte små glimt.

Klikk på bildene for bedre visning:

Liten og rask, med flotte farger i grønt og gult

 Varsler på fotografen

Hannen har litt mer oransje i kongekronen

Denne høsten har det blitt mange turer på let etter haukugle, de fleste gangene har det bare blitt opplevelser fra livet i lyngheia jeg har klart å ta med hjem på minnebrikken.
Flere ganger jeg har vært ute, har jeg hørt fuglekongen på trekk, det piper og skvetter i nesten alle busker. 

 Hunnen har gul krone

 De er å finne i alt fra tretoppene til...

..en einerbusk.

Da har jeg stoppet opp og ventet tålmodig på at den skal vise seg. Er ikke lett å finne den igjen når en står med en stor telelinse, svinghode og stativ. 

Hva de spiser vet jeg ikke, men nå som vi næremer oss jul blir vi fortalt om alt som bor i en julegran, da er det ikke vanskelig å forstå hvorfor fuglekongen setter pris på grana. Er nok mye god mat der.

Hva den spiser vet jeg ikke, men her ser det ut som den har funnet noe..

Er ikke stor der den henger

 I "junaiten" finns det kolibri, uten tvil noe av det mest fasinerende jeg har sett, bare lyden av vingen og hvordan den står i ro i luften er helt utrolig. Kanskje er fuglekongen det nærmeste vi har her i Norge. Spesielt når den står mer eller mindre i ro med raske vingeslag mellom barnåler og kongler.

Den er rask når den flytter seg til en ny gren

 Norges kolibri?

Hilsen

Magnus 

Haukugle i Karmøyheiå

Det er seks år siden jeg sist såg en haukugle her på Sør - Karmøy. Derfor var det stor stas når jeg på nytt fant en haukugle denne helga. 
For noen måneder siden begynte det å dukke opp meldinger om haukugler flere steder her i Rogaland. Jeg tenkte at det måtte være gode muligheter å finne en ugle eller to her på Karmøy også. 
Det har blitt mange turer på leit i heia, og jeg har sett mye spennende; Rådyr, hjort, jordugle, havørn, sidensvans, stjertmeis og en flokk på 30 konglebit for å nevne noe.  

Denne helgen klarte jeg å finne igjen en haukugle jeg fikk et kort glimt av sist helg.

 

Mange ganger har jeg sett over grantoppene, oh kun sett noen troster og et par meis. Det er tungt å vasse i myr med 400mm, fotoryggsekken og stativ.  Trøtt og sliten etter nok en tur uten haukugle var jeg klar for å dra hjem. I sidesynet såg jeg haukuglen sitte i den høyeste grana og speide utover myra. "Ja! Der er den" tenkte jeg, endelig! Pulsen hoppet et par hakk, og så var det bare å komme rundt den og få sola i ryggen.

Deretter var det bare å liste meg gjennom skogen og håpe jeg ville komme på fotohold. Plutselig var den borte. Det er når den flyr en kan forstå navnet haukugle, den er vedlig lik en hauk som glir over tretoppene.

På'an igjen å leite... Etter en stund dro jeg tilbake til den høye grana og like plutselig som den forsvant var den på plass igjen. Fikk tatt endel bilder, men også sett hvordan den speidet og jaktet etter mus. Dagaktive ugler er fantastiske fugler, får bare håpe den blir værende utover vinteren også.

Klikk for bedre visning:

Takk til alle som er innom bloggen.

Hilsen Magnus

Svarttrost i flere farger

Det enkle er ofte det beste, sies det i en reklame...
Vi har noen epletrær i hagen, og etter innhøstingen lot jeg noen epler henge til trostene. Planen var fotografering. Fint når mulighetene byr seg i egen hage, enkelt og kort vei. 

Det er stort sett bare svarttrost som har vært innom epletreet, men det gjør ingenting, da det er disse som fasinerer meg mest. Når en kommer nært nok, ser en variasjonene i sort og brunt i fjærdrakten og den gule øyeringen og nebbet i kontrast med den mørke fjærdrakten.

Her er noen bilder fra "festen" under epletreet:

Alle bildene er tatt med Nikon FX, 400mm og ground pod for lavest mulig utgangspunkt.