Mår

Nå har vinteren fått litt tak her på Karmøy, med vind fra øst-sørøst og noen få minusgrader. Vi har hatt flere uker med kjølig vind, stortsett opplett og litt sol av og til.

Det er også kommet litt snø, så jeg har benyttet anledningen til å se etter sportegn i Karmøyheiå. Har håpet på å få se noen dyr, men vinden har nok gjort det tøft for både hjort og rådyr. Uansett har det vært fint å komme seg ut på tur, kjenner jeg gleder meg til våren og til nye spennende fotoprosjekter.

Kraftig vind, gjør at furua som står ytterst i skogkanten får flotte bevegelser i morgen lyset

Denne gangen gikk turen innom en gammel perleuglekasse i en blandingskog av furu og gran. Alltid spennende å kikke innom, alltid et lite håp om å få se en perleugle som kikker ut. Kanskje litt tidlig, men gikk innom denne gangen også.

I det jeg løftet blikket kikket en mår ut av kassen, det var nok en fin plass å ta seg en hvil. Den var raskt ute av kassen, men stoppet opp litt lengre opp i treet for å kikke ned på meg, før den forsvant til topps i fura. Et raskt blikk ned, før den forsvant innover i skogen. Utrolig hvor vanskelig det var å få øye på måren der den satt i toppen på fura.

Med kraftig vinterpels og et våkent blikk, stoppet den opp i noen sekunder

Det er ikke mange ganger jeg har fått sett mår, helt tilfeldig når en er på skogstur. Tankene går til fjorårets mårprosjekt, det ble mange mår bilder på viltkamera, hvor måren koste seg med full skogsservice.

Etter mange timer i skjul og like optimistisk hver gang, fikk jeg ingen bilder av måren. Jeg ble litt klokere for å forstå måren i valg av mat, tidspunkt når den dukket opp og når den har unger. Den er nok ganske sky, iallefall de mårene som var innom vår foring. Likevel satser jeg på å prøve denne sommeren også.

Høyt til topps i furua, før den forsvant videre innover skogen

Hadde en lykkes med engang, så tror jeg min egen motivasjon for naturfoto hadde minket. Det bygges opp en spenning hver gang en begynner med et prosjekt, kommer vi til å lykkes og hva hadde vi ikke forutsett. Uansett får vi mye erfaring og kunnskaper om fuglene eller dyrene en prøver å ta bilder av.

Likevel kjennes det på motivasjonen når en faktisk må innse at det ikke ble noen blider. All tid som er gått med i skjulet og til å analysere bilder fra viltkamera, og tankene om hva en kunne ha endret og om en har flaks neste gang... 

For meg er det ikke så viktig om jeg lykkes denne sesongen, da har jeg noe å holde på med til neste år også.  Det viktigste er å klare å få til et spennende prosjekt og vise hvor fantastisk flott natur vi har her på Karmøy. 
Derfor må jeg nok vente på mårbildene som jeg har planlagt. Da var det ekstra kjekt å få et kort møte med skogens skygge en kald januardag her på Karmøy.

Et stykke Karmøynatur, med sitkagran og lynghei som er iferd med å gro igjen.