Hornøya del II

Nå har det gått noen uker siden jeg var på Hornøya. Tenker ofte tilbake på opplevelsene, de er friskt i minnet. Tror nok jeg kan leve lenge på en slik tur. Har ennå bilder jeg må gå igjennom. Plutselig dukker det opp bilder og situasjoner som en har glemt, og vips så går tiden og tankene tilbake til minusgrader og kuling. Da tar det litt tid å redigere bilder, men det er det som er mye av opplevelsen for min del også.

Fyret og selve fuglefjellet, bilde er tatt fra Vardøhavn

Ravna patruljerte langs kanten fuglefjellet

Hvorfor Hornøya? For meg var det en tur til en del av Norge som jeg ikke har besøkt, og det er noe spesielt med Varanger som jeg lenge har ønsket å oppleve. Finnmark har alltid vært spennende og et mål å få besøke, er jo ikke så mange andre steder i Norge, en kan få oppleve arktisk natur. 

Det var flott å få oppleve et skikkelig fuglefjell og snø. Alt klaffet også, jeg fikk oppleve skiftene vær, sol, snø, blå himmel og nordlys over Barentshavet er ting som jeg kommer til å huske lenge.

  

Lomvi i begynnende snøvær 

 Toppskarv i en av de mange snøbygene

 Tror det ble flest bilder av toppskarven, flotte farger og kontrast mot den hvite snøen

Var ikke bare snø, men også hagelbyger 

Alke, med brenninger som bakgrunn, utrolig å se hvordan disse fuglene brukte vinden

Mot Reinøya og Vardø, her var det ingen ting som gav ly for vinden

 Det var mange krykkjer på Hornøya, de hadde reir på de mest utsatte fjellskrentene, som i bunnen av en liten grotte

 For et nebb og farger, fasinernde fugl som det ikke er så mange av utenfor Karmøy

Lomvien er mer brun enn sort, slik som polarlomvien er. Bilde er tatt under en båttur rundt Hornøya 

Alker

Ringvi 

 Ringvi, bilde er tatt fra båt

Toppskarv, bilde er tatt fra båt 

 Praktærfugl med Vardø "skyline" som bakgrunn

 Toppskarv som tørker fjærene

 Lunde og alker, i et svakt kveldslys

Før jeg reiste hjem ble det også tid til å besøke Vardøhus festning, heksemonumentet, og ikke minst en flott middag på Vardø hotell.

Vardøhavn mot Hornøya

Kjenner at dette er en plass jeg må tilbake til. Tenker alt på en ny tur, men da med mål om å få sett mer av Finnmark i snø. 

Toppskarv i motlys og sorthvit

Polarmåkene på Hornøya

4. til 7. april besøkte jeg Hornøya utenfor Vardø som deltager på workshoppen til Bjarne Riesto og Knut Sverre Horn. Det var flotte dager med mye fotografering og hyggelig lag. Det ble mange bilder og flotte opplevelser, noe av tiden gikk til å fotografere polarmåke.

1. vinter og 2. vinter polarmåke i oppvind over fuglefjellet

Da jeg kom i land på Hornøya, la jeg merke til polarmåkene som hang på vindene over fuglefjellet. Det virket nesten som de patruljeret langs fjellveggen. Jeg fikk ikke tatt noen bilder av polarmåkene første dagen, da tiden gikk med til å få utstyr opp til fyret og gjøre seg kjent på øya. Håpet var at de skulle være på plass dagen etter også.

Polarmåke i dagens første solstråler

Neste morgen var polarmåkene fortsatt i "opp vindene" over fuglefjellet. Jeg forsøkte å finne lee mot vinden, denne var nok kommet opp i kuling så jeg fant en liten avsats hvor jeg fikk rigget opp stativ og kamera. Deretter var det på med hette og ekstra skjerf, tror det var 3 - 4 minus i tillegg til vinden, så det ble fort kaldt. 

Polarmåken seilte på "opp vindene" fra fuglefjellet og hadde nok et godt blikk mot lomviene

Jeg la merke til det var en 2K polarmåke som var veldig ivrig på å jage lomvi. Først lå den og seilte på "opp vindene", nesten som den valgt seg et område den skulle sjekke nærmere. Da hang den rett over og kikket ned på lomvien som tydligvis var klar over faren. 
Flere ganger så angrep den lomvi, og presset disse utover fuglefjellet, så både lomvi og polarmåke falt nedover. Virket som lomvien klarte å komme seg unna til slutt ved å stupte som en pil nedover langs fuglefjellet. 

Tett på lomviene

Tett innpå lomviene og i nesten loddrett stup mot en utvalgt lomvi

 Lomvien hvier seg på vingene og stuper nedover...

og klarte å komme seg unna. 

 Lomvien er utrolig rask da den har kommet seg i lufta, likevel er det nok mye kraft i nebbet til polarmåken

Hva som er årsaken vet jeg ikke, om det var å stjele fisk fra lomvien, eller finne svake individer som en kunne klare å få i bakken. Syns det virker litt voldsomt om polarmåken klarer å ta livet av en lomvi. Uansett var det intressant å se på måke og ikke minst å fotografere noe av adferden i fuglefjellet.

Her klarer polarmåken å bite seg fast i en lomvi 

 Polarmåken har ikke mye kontroll, da lomvien slår febrilsk med vingene

 Med noen halefjær mindre klarer lomvien å komme seg unna..

Er ikke så ofte polarmåken er på besøk her på Karmøy om vinteren, derfor var det veldig flott å kunne se 10 -15 ulike polarmåker både voksen og ungfugl i fuglefjellet på Hornøya. Polarmåken er ganske lik grønlandsmåken i fjærdrakten, de er de eneste stormåkene med hvitaktige håndsvingfjær. Polarmåken er noe større enn grønnlandsmåken.

1. vinter og voksen polarmåke.

Hilsen

Magnus 

Kråke

Kråka har vært fast "kunde" på foring i vinter. Sammen med ravnen har dette skapt liv på foringsplassen.  Det har blitt mange flotte opplevelser og bilder. Denne gangen ble det kråkebilder, og så blir det vel en runde med bilder av ravn senere.

 De første kråkene er ofte på plass før soloppgang.

 Det er ofte flere kråker innom samtidig. 

 Det er alltid en eller to kråker som holder vakt...

"Det var bare en kråke" sier jeg ofte, etter å sjekket en fugl over Karmøyheiå. Før var det kråke "overalt" her på Karmøy, men nå ser jeg færre enn tidligere. Ser ikke de små flokkene som er på vei til nattkvist mer, nå er det kun en og annen som flyr mot solnedgangen. Husker tilbake til tidligere år, når vi gikk rundt og kikket etter fugl, så var kråke, skjær og måke noe som alltid ble skrevet ned i notatboka. For meg er disse arten de som danner "kortreiste" naturopplevelser, derfor har kråke vært i søkeren i høst og vinter.

 Noen ganger er det kun en liten bevegelse fra linsa som skremmer opp kråka.

 Den blir ikke borte lenge av gangen, kjapt nedpå igjen

Sorte vinger, hale og hode, med en skittengrå farge, heter det i fugleboken

På avstand ser den skittengrå og sort ut, enkel i fargene, men når en kommer litt nærmere så er det mange flotte nyanser i grått og sort.  Kvikk er den også og den gir lyd fra seg"krra krra" det er mye liv på åteplassen når 15 kråker er innom for frokost. 

Hilsen

Magnus 

Musvåk og en liten milepæl

Den siste tiden har jeg brukt mye tid i skjulet i Karmøy heia. Mange flotte morgener har det vært, mye bra vær i februar, kaldt og fint. Flott å kunne drikke en kopp kaffi i skjulet i det solen står opp.

Utsikt mot Haugesund og Stord

Målet har vært musvåk, har lenge hatt et ønske å få fotografert denne rovfuglen. Stort sett er den å se på vår og høst trekket. Har fått noen "langt borte på himmelen"-bilder av den tidligere. 

De siste årene har det vært flere musvåker som har overvintret, og den har blitt et vanlig syn i heia. 

Den siste tiden har vi vært heldige og hatt besøk av den foran skjulet, plutselig sitter den på åtet eller på en av stokkene som ligger foran.

Det har blitt noen bilder, av og til har det vært to stykker på besøk. Det har også vært fine muligheter for flukt bilder, men det er en rask rovfugl selv med et vingespenn på 110 - 130 cm. Det er ikke så lett å forutse hvor den lander. 

Selv om været har vært flott, er det bildene jeg har tatt i overskyet vær jeg er mest fornøyd med. Stort sett bruker jeg manuell eksponering og målet har vært å få bakgrunn mest mulig hvit.

Dette var innlegg nr 100 på bloggen! Målet har hele tiden vært et par innlegg hver måned, fra ulike fotoprosjekter og turer her på Karmøy.  Det går mye tid til fotografering og da er det kjekt å få vist frem noe av resultatene. Det er også kjekt å følge med på naturblogger og få inspirasjon til nye ting. 

Takk til alle som stikker innom!
Hilsen
Magnus